Vi må bli mer oppfinnsomme igjen. Så enkel og så krevende er løsningen på finanskrisen. Det slo økonomen Joseph Schumpeter fast for 100 år siden.
VED DET NASJONALE UNIVERSITETET i Chernivtsi i Ukraina er det ett navn som ruver: østerrikskfødte Joseph A. Schumpeter.
Da han i 1909 tiltrådte som professor i økonomi ved universitetet i byen som den gang var en utkant i keiserdømmet Østerrike-Ungarn, var han den yngste professoren i økonomi i landet noensinne. Tre år seinere skulle han gi ut en bok som for første gang introduserte entreprenøren som avgjørende for økonomisk vekst.
Jeg tok nylig turen til Tsjekkia og Ukraina, i Schumpeters fotspor. Navnet hans – og teorien hans – er mer aktuell enn noensinne.
Avmakt i kriseland
Høsten 2012 rystes den vestlige verden av en hyperarbeidsledighet og økonomisk finanskrise uten sidestykke. I Amerika er arbeidsledigheten antatt å overstige 12 prosent. Samtidig opplever europeiske stater som Hellas og Spania at nærmere 25 prosent av arbeidsstyrken er uten arbeid. Mennesker som tidligere opplevde sikkerhet og fremgang i sine liv, tvinges nå til
å gå fra sine hjem, mette seg og sine ved å spise fra avfallscontainere, sove under broer og leve uten fremtidshåp. Verken det politiske systemet eller kunnskapsindustrien har forutsetninger for å
skape nye jobbmuligheter for de nærmere 46 millioner arbeidsledige i vestlige land. Løsningsforslagene fremstår som en drakamp; politiske motstandere står mot hverandre og akademikere slåss seg imellom mot de respektives dogmer, med det resultat at hyperarbeidsledigheten akselererer.
En 100 år gammel løsning
Høsten 2012 er det også 100 år siden utgi-velsen av et banebrytende økonomisk verk: I 1912 ga den da 29 år gamle Joseph A. Schumpeter ut boka Teorie der Wirtschaftlichen Entwicklung (teorier om økonomisk utvikling). I Teorie gir han verden en meget verdifull innsikt i innovasjonens betydning for økonomisk og demokratisk samfunnsutvikling. I bokas sju kapitler gir han oss en innføring i økonomiens dynamikk, der entreprenøren (av fransk å etablere, starte noe) – rollen kan inntas av den alminnelige kvinne og mann – utfører innovasjon som leder til etablering av nye virksomheter eller nye måter produsere på i allerede eksisterende bedrifter.
Entreprenøren som “sosial agent” i tyskspråklig økonomisk teori var noe helt nytt da Schumpeter introduserte sitt teoretiske arbeid. Teorien brøt med den etablerte økonomiske filosofi, som var
basert på matematisk tilnærming. Nå lanserte en ung professor ideen om at mennesker på grasrotnivå gjennom eget entreprenørskap kunne gå utenom de etablerte samfunnsstrukturene og lede den økonomiske og sosiale utvikling fram til et bedre samfunn.
Uhørt!
Schumpeters bok ble da også helt fra starten møtt med stor motstand. Det skulle gå nærmere 14 år mellom første og andre utgave, som i 1926 ble oversatt til engelsk og fikk den oppmerksomhet og utbredelse i akademiske og politiske kretser som den fortjente.
Joseph A. Schumpeters (1883–1950) banebrytende teori møtte stor motstand.
Demokratisk anlagt
Joseph Alois Julius Schumpeter ble født 8. februar
1883 i Triesch i keiserdømmet Østerrike-Ungarn (Trest i nåværende Tsjekkia). Moren, Johanna Schumpeter, kom fra en kjent legefamilie i nabobyen Jihlava og hans far, Josef Alois Karel Schumpeter, var 12. generasjon etter Vaclav Schumpeter fra Mildov, som første gang er nevnt i historien da han i 1523 flyttet til Trest. Slekten Schumpeter drev gjennom mange generasjoner fabrikasjon og handel med tekstiler og etter hvert også handel med jern og salt. De var foregangsmenn og pådrivere for industrialiseringen av byen. Både Joseph Alois Julius’ bestefar og tippoldefar var borgemestere i Trest, og slekten var kjent for å ta vel hånd om sine mange arbeidere. Ved flere anledninger ble slektens medlemmer tilbudt adelsutnevnelser, men avsto. Slikt passet ikke den demokratiske livsanskuelsen som kjennetegnet Schumpeter-familien.
Universitetet i Chernowitz, hvor Joseph A. Schupmeter underviste og skrev boka om innovasjon og entreprenørskap, er på Unescos verdensarvliste
Elev ved prestisjeskole
14. januar 1887 inntraff en hendelse som fikk store konsekvenser for Schumpeters liv. Faren omkom i en jaktulykke, og kort tid etter giftet moren seg med en meget eldre, pensjonert feltmarskalk. Paret bosatte seg i Wien, og slik ble det til at unge Schumpeter ble elev ved Theresianum, en av verdens mest prestisjetunge kostskoler, og fikk en omgangskrets, utdannelse og muligheter annerledes enn hva tilfellet ville vært hvis hans liv hadde fortsatt i Trest. 16. februar 1906 mottok Joseph A. Schumpeter etter fem års studier ved universitetet i Wien sin doktorgrad. Han reiste så til Tyskland, Frankrike, England og andre land. I Kairo praktiserte han juss i et italiensk advokatfirma, der han også skrev sin avhandling om nasjonaløkonomisk teori. Skrivearbeidet foregikk på kveldstid og uten lønn. Verket vakte stor oppmerksomhet, og Schumpeter ble kvalifisert til å undervise på alle universitetetsnivåer. Og det var da han ble kalt til en post som professor ved Chernowitz universitet (nå Chernivtsi nasjonale universitet i Ukraina), i hertugdømmet Bukowina, den gang en utpost i keiserdømmet. Men nettopp avstanden til toneangivende Wien skulle vise seg å være av stor betydning når han snart skulle skape sitt banebrytende arbeid.
Trosset tidens dogmer
De to årene Schumpeter underviste i Chernowitz var åpenbart en god periode i hans liv og skulle bli avgjørende for resten av det. Han holdt sine offentlige forelesninger, hadde et omfattende sosialt liv, som han seinere i gjenfortellinger underholdt sine kolleger med, men fremfor alt var det i denne perioden han skrev sitt mest betydningsfulle verk, Teorie, langt fra maktens korridorer og etablerte dogmer i faget. Joseph Schumpeter fant inspirasjon til å gå nye veier med sine teoretiske arbeider. Opplevelser i unge år og familiebakgrunnen fra Trest dannet et utgangspunkt som seinere bidro til å forme viktige momenter i hans teoretiske arbeider, i særdeleshet hans dype forståelse av og velformulerte og elegante fremstilling av entreprenøren som “sosial agent” i det økonomiske system.
Og universitetet hvor hans Teorie ble til, har slett ikke glemt sin profilerte foreleser og forsker.
Schumpeter-forum i 2013
Universitetet ble ved keiserlig dekret åpnet den 4. oktober 1875. Allerede samme år startet konstruksjonen av et stort universitetskompleks som skulle omfatte tre fakulteter: teologi, filosofi og juridikum. Arbeidet tok sju år å ferdigstille. Bygningene ble oppført i rød teglstein og ingen arbeider fikk lov å mure mer enn høyst 100 stein per dag. Hver stein skulle nemlig kontrolleres nøye for sprekkdannelser og andre svakheter.
I dag er Chernivtsi et stort og moderne universitet med mer enn 16 000 studenter, 16 fakulteter og fire campuser. Jeg blir tatt imot av Serhiy Lukanyuk, sjef for International Office. Kontoret flagger med det norske flagget. – Vi har tidligere ikke hatt kontakt med noen i Skandinavia, dette er helt nytt. Arven etter Schumpeter er viktig, og vi gleder oss over samarbeid og informasjonsutveksling, sier Serhiy. På universitetsbiblioteket viser Mariya Djachuk fram den unike og store samling av førsteutgaver av Schumpeters publikasjoner. De har i sin samling mer enn 200 av i alt 250 skrifter av Schumpeter. På økonomihøyskolen har portrettet av Schumpeter hedersplass i forelesningssalen. Men hans teorier har merkelig nok ennå ikke vunnet stort terreng i undervisningen. Det er i ferd med å endre seg, får jeg vite. I 2013 skal det avholdes Schumpeter Forum, med internasjonal deltakelse.
Schumpeter Haus i tsjekkiske Trest er viet Joseph Schumpeters liv og virke.
Fornyelsen uteblir
Ukraina vil ganske sikkert ha nytte av å levende historie 06–2012 35 hente fram Schumpeters teorier, noe som også gjelder for store deler av verden. Ifølge Schumpeter går økonomien gjennom perioder med oppgang og nedgang, og det er nettopp i nedgangstider at grunnlaget for ny vekst blir lagt. Og han ser entreprenøren som den som i særlig grad vet å igangsette aktiviteter og på den måten bidra til å stimulere til oppgangstider. Den lille mann eller kvinne er med på løfte den økonomiske kurven på makronivå. Entreprenøren våger å satse før andre på å ta i bruk ny teknologi og kunnskap i form av nye produkter, produksjonsmetoder, distribusjon og markedsføring. Innovasjon betyr å gjøre noe man før ikke kunne, eller ikke kunne gjøre like godt eller lønnsomt. Å utføre innovasjon betyr å gi samfunnet nye muligheter. De seneste 10–15 årene har det motsatte skjedd. Forekomsten av genuine innovasjoner på verdensbasis har gått kraftig tilbake. Samtidig har en enorm disponibel finanskapital vanskelig for å finne gode plasseringer, noe som fører til overetableringer i tradisjonell
produksjon i den statiske delen av økonomien. Presset på denne tradisjonelle produksjonen er enormt og fører til at konkurransen på etablerte markeder presser prisene nedover og slår ut store deler av produksjonen, noe som i neste omgang fører til stor arbeidsledighet.
Effekten av Schumpeters genuine innovasjon er blitt bekreftet en rekke ganger opp gjennom nyere historie. Innovasjoner som jernbanen, telegrafen, telefonen, elektrisiteten, bilen, flyet, radioen og fjernsynet, for å nevne noen eksempler, omorganiserte samfunnet, løftet det til et relativt sett høyere nivå, ga nye jobbmuligheter og skapte millioner av arbeidsplasser. I dag gjør vi i stedet det motsatte, vi lytter ikke til Schumpeter. Politikeres og kunnskapsindustriens representanters rop om flere arbeidsplasser innebærer å produsere mer av det samme, men forbrukerne ønsker ikke mer av det samme, det er hyperarbeidsledigheten i våre dager et synlig bevis på.
Behov for kreativ ødeleggelse
Løsningen ligger i innovasjon. Biproduktet vil være å skape nye jobbmuligheter som i neste omgang kan gi millioner av nye arbeidsplasser; en fornyelsesprosess som Joseph A. Schumpeter i 1942 kalte Creative Destruction, “kreativ destruksjon” eller “kreativ ødeleggelse”. Kort og svært forenklet forklart er dette en spontan endring der det nyskapende river ned det eksisterende som ikke lenger fungerer godt nok. Det er en medisin historien har vist at virker, og som Schumpeter ganske sikkert ville ha foreskrevet for å kurere Vesten syke økonomi.
Joseph A. Schumpeter hadde en enorm vitenskapelig produksjon. Han er i dag den hyppigst siterte økonomen, tusenvis av fremstående forskere verden over viser til hans arbeider, og hans ettermæle omkranses av betegnelser som verdenskjent økonom, minister, sosialfilosof og humanist.
Mariya Djachuk viser rundt i bibliotekets Schumpeter-samling, her sammen med
artikkelforfatteren, som har spesialisert seg på den berømte økonomen.
Vil du vite mer?
■ FORFATTER
Jan-Urban Sandal er Fil.Dr. i økonomisk historie, J.A.Schumpeters teorier som spesialitet. Han driver et eget institutt, med blant annet økonomisk historie, innovasjon og entreprenørskap som virksomhetsområder.
■ BØKER
Sosial-entreprenøren. Agent med rett til å endre av Jan-Urban Sandal, Kolofon, 2007.
Jakten på entreprenøren. Kan Joseph A. Schumpeters teori benyttes til å identifisere og differensiere entreprenører i det 21. århundre? av Jan-Urban Sandal, Almqvist og Wiksell, 2003