Fil. Dr. Jan-U. Sandal Institute
Excellence in Science and Education

Fra Ukeavisen Ledelse

Når den tradisjonelle produksjon og sedvanlige mønster for handel brytes ved at produksjonsfaktorene kombineres på en ny og annerledes måte må også ledelsesfunksjonen utvikles.

 

Kilde: Ukeavisen Ledelse, publisert 22.05.2015

Skrevet av Jan-Urban Sandal

 

Å lede mennesker og organisasjoner i en statisk økonomi hvor alle fakta på forhånd er kjente er vitterlig ingen stor kunst. Det hele dreier seg om repetisjon; har man først lært ledelsesmønsteret kan det gjentas i det uendelige. I en årrekke har skoler og universiteter oppover vår langstrakte kyst beskjeftiget seg og sine studenter med nettopp å innstudere et repetitivt adferdsmønster i ledelsesfunksjonen. Baker eller byråkrat, bonde eller ballerina; når sporet var lagt var også en livslang karriere sikret. Men ledelse på norsk - slik gjør vi det hos oss - burde for lengst være et avsluttet kapittel. 

 

I vekstøkonomier har tradisjonen, både i produksjon, handel og ledelsesfunksjonen måttet vike til fordel for dynamisk tilnærming til eksogene faktorer. Det er selve bruddet med det etablerte som muliggjør oppstart og utvikling av vekstøkonomier. Under det seneste tiåret har den kinesiske økonomien vært verdens mest dominerende vekstøkonomi og samtidig representert et ugjenkallelig brudd med tradisjonene. Den kinesiske vekstøkonomien har alene bidratt til mer enn en halvering av verdens fattigdom. Likevel er det skrittet mot fremtiden som blir avgjørende for fortsatt vekst eller stagnasjon, både lokalt, regionalt og globalt. Derfor inviterte kinesiske myndigheter i samarbeid med APCEO til toppmøte for globale ledere. GELS 2013 (Global Economic Leaders Summit) lokalisert til Changchun i Jilin provinsen samlet elleve hundre toppledere fra mer enn åtti land verden over. Statsledere, toppledere fra Fortune 500 og Forbes 2000 foretak, parlamentsmedlemmer, ministre, guvernører, borgermestre, kjente økonomer, eksperter, lærde, investorer, bankdirektører, sjefer for kjente internasjonale organisasjoner og industriforeninger møttes for å fremme samarbeid og utvikling innen industri, handel, vitenskap og bransjer og for å utvikle ideer og utveksle erfaringer om fremragende utviklingsstrategier fra de ulike land, regioner og entrepriser. Jeg var invitert som VIP gjest. 

 

Hjem igjen – her kan det synes som om frykten for ny kunnskap er omfattende og vidt utbredt. Stereotyp angrepsvinkel på samfunnsmessige og næringsrelaterte problemstillinger er hyppig forekommende. Drømmen om velferdsstaten er blant det kjæreste mange innbyggere har, men dens grunnvoller skjelver. Ikke nødvendigvis på grunn av akutt pengemangel, for penger finnes det nok av, men snarere av samfunnets bristende forutsetninger til å løse fundamentale sosiale problemer og befolkningens berettigede krav om sosiale ytelser, sikkerhet og rettferd for alle i paritet med økonomisk, sosial og politisk utvikling gjennom tiår. 

 

Det handler om innovasjon som utviklingsstrategi; det private initiativ hvor enkeltmennesket skaper nytt tilbud som fanger forbrukernes gunst på det åpne marked. En aktivitet utenfor parlamentets grep og byråkratiets stive og friksjonstunge reaksjon og som leder til et brudd med den etablerte tradisjon. Borgernes frie valg av varer og tjenester som de finner å være overlegne og ønsket ut fra kombinasjon av egne hensyn og samfunnets beste i alle næringssektorer blir avgjørende for samfunnets og velferdsstatens utviklingsretning. Vi har å gjøre med en ny, demokratisk norm hvor innbyggerne er noe mer enn stemmekveg som automatisk fyller en rolle med jevne intervaller hvor gunst skal avgis nasjonens ledere. 

 

Det er på tale om hverdagsdemokrati både på giver- og mottakersiden. Gjennom individuelt entreprenørskap utøver individet demokrati i form av bidrag til samfunnets endring og som bevisste forbrukere velger individene de løsninger de finner å tjene situasjonene best. For hvorfor skal ikke innbyggerne direkte bidra i beslutningsprosessene som har innvirkning på deres liv? Sentralt styrt innovasjonspolitikk basert på politisk definerte ord og uttrykk må her vike for internasjonal uavhengig vitenskap. Politikkens og byråkratiets roller er begrenset både i innovasjonsprosessen som i sosialt entreprenørskap. Den samme virkelighet gjelder også når det kommer til universitetenes og organisasjonenes roller.

 

Det finnes et spesifikt menneskelig talent i verden, en endogen faktor i økonomien, hvis eksistens under visse forutsetninger leder til en endring i samfunnet, en endring som representerer et brudd med den tradisjonelle måte å produsere varer og tjenester på samt samfunnets organisering. Det kreves et spesielt talent for å kunne øyne en fremtidig løsning og resultat av en aktivitet på markedet lenge før aktiviteten er påbegynt, produksjonen startet eller varene og tjenestene er blitt realiteter. 

 

Innovasjon betyr nettopp å lage noe nytt, noe som tidligere ikke har eksistert. Derfor krever aktiviteten også sitt eget handlingsmønster. Organisk vekst, adaptasjon, kopiering eller repetisjon er utelukket som fremgangsmåter i innovasjonsprosessen, for de produksjonsmetodene gir bare mer av det samme gamle, det som samfunnet allerede har nok av, og i visse tilfeller for mye av. 

Ledelse på verdenstoppen beskjeftiger seg i større grad med innovasjon og talent. Innovasjonsledelse er den spesifikke oppgave å lede utviklingsprosessen hvor bare de to grunnleggende innsatsfaktorer i produksjonsprosessen (jord og arbeid) er virksomme og som ved vellykket entreprenørskap gir et økonomisk resultat til entreprenører i form av entreprenørprofitt og øket sosial verdi til samfunnet. Entreprenøren utfører ikke arbeid og deltar således heller ikke i produksjonsprosessen. Humankapital har ingen del av innovasjonsledelse som ledelsesverktøy ettersom entreprenøren er en eksogen faktor i produksjonsfunksjonen. Studiet av innovasjonsledelse er analysen av den lille så vel som den store manns agerende i en virkelighet med ukjente faktorer, uforutsigbarhet og uviss fremtid på markedet. 

 

Talentledelse er tradisjonelt betegnelsen på en organisasjons program for å rekruttere, beholde, trene og utvikle de mest talentfulle jobbsøkerne på arbeidsmarkedet. Humankapitalledelse vil dekke det samme fenomen. Talentledelse er en forretningsstrategi hvor arbeidsledere på ulike nivåer fyller en vesentlig funksjon men hvor det utelukkende handler om å lede andre gjennom deres livslange yrkeskarrierer. 

 

Innovasjons- og talentledelse i entreprenørskap handler derimot om å lede seg selv i motsetningen til å lede ansatte. Gjennom vilje og handling utøver entreprenøren sitt talent og driver innovasjonsprosessen frem til resultater på markedet. Nordisk Ministerråd arbeider for å fornye og videreutvikle velferdsstaten gjennom å fremme entreprenørskap i de nordiske utdannelser på alle nivåer, samt å legge til rette for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i de nordiske landene. Konkurranseevne og velferd i Norden, hevdes det, avhenger blant annet av arbeidsstyrkens evne til å tenke nytt, se muligheter og omsette ideer til verdi, hvor studentenes egne initiativ til selv å tenke nye løsninger på samfunnsproblemer står sentralt. Samtidig må fremtidens lærere selv lære, men også mestre formidlingen av entreprenørskapets tankegang. Men skal prosjektene bære gode fukter bør den internasjonale uavhengige vitenskap ligge i bunnen. 

 

Stormøte for samtaler knyttet til ubesvarte spørsmål i sosialt entreprenørskap er en vitenskapsbasert seminarrekke som henvender seg nettopp til forskere, beslutningstakere, lærere på alle nivåer, studenter og entreprenører i Norden og globalt. Stormøtets hensikt er å bidra til forståelsen av innovasjon som samfunnsomdannende prosess. Ledelse på verdenstoppen beskjeftiger seg nettopp med utviklingsstrategier som er basert på innovasjon hvor individets kreativitet er selve kraften bak de nye tilbud som settes frem på markedet.